I 1985 var det enkle, men solide furutrapper det handlet om. Det var det året Jan Myhre hadde sin første arbeidsdag hos Hestnæs Trappefabrikk AS. I dag vil kundene at trappa skal være et møbel, ifølge den erfarne trappesnekkeren.
-Det har skjedd mye på disse 38 årene. Vi lagde kvalitetstrapper da også, men på den tiden var det ikke så viktig hvordan trappa så ut. Da var den noe folk trengte for å komme seg opp og ned mellom etasjene. Nå er det mye mer fokus på utseendet. I 2023 skal trappa være et møbel som er tilpasset interiøret, sier Jan Myhre.
De siste årene har trappesnekkeren jobbet mest med salg og kundekontakt for Hestnæs Trappefabrikk AS, og tilbakelagt adskillige mil over store deler av Østlandet på vei til og fra befaringer. I dag skal han til Vestfossen for å vise frem alt det flotte fabrikken har å by på.
-Kundene er blitt mer og mer stilbevisste, og vi er blitt flinke til å forstå forholdsvis raskt hvilken stilretning kunden ønsker. Vi går gjennom de mulighetene som finnes, ser på bilder og setter opp en 3D-illustrasjon av akkurat deres trapp slik at kunden lett kan få et inntrykk av hvordan trappa vil bli, sier Myhre, som mener det lønner seg å legge litt ekstra arbeid og kanskje noen flere tusenlapper i en trapp som skal vare i flere tiår.
-Kundene våre vil ha norsk kvalitet. En trapp som er produsert i Norge, og satt opp av norske fagfolk.
Mer stilbevisste kunder
Han kaller det «kjellertrapper» det de drev med de første årene han jobbet for trappefabrikken på Espa. Solid kvalitet og skikkelig furu, men altså enkelt, liketil og funksjonelt.
-Det hendte en kunde ba om noen strøk med lakk, men det var sjeldent den gang, sier Myhre, og forteller at det var først på begynnelsen av 90-tallet at det for alvor begynte å skje noe.
-Det begynte å bli mer vanlig med eik, bøk og andre treslag som passet til parketten folk hadde ellers i huset. For 20 år siden, omtrent, ble det nærmest standard med trapper som var litt mer påkostet, og utover på 2000-tallet overtok eik mer og mer for den gode, gamle furua. Det ble stadig mer vanlig med stålspiler, og rundt 2010 begynte glass å komme for alvor. Det er fortsatt noen som ber om en enkel og grei trapp i furu, men det blir stadig lenger mellom hver gang vi får en slik forespørsel, sier veteranen.
Lovlig drømmetrapp
Det er fremdeles trapperommets størrelse og kravene som stilles til konstruksjonen som gjør at selve fasongen ofte er gitt, men dette er noe Jan Myhre og kollegene hans tar ansvar for etter måltaking og befaring.
-For oss er det en selvfølge. Vi leverer bare trapper og løsninger som vi kan gå hundre prosent god for. Med google er det blitt enkelt for kunden å finne inspirasjonsbilder av alle slag. Dette er på godt og vondt, da en del av disse trappene dessverre ikke fyller de norske kravene. Da blir det vår jobb å veilede kunden for å finne riktig stil i lovlig variant.
– Noen kunder er usikre på de mange valgene som må tas og ber om unnskyldning for at de føler seg krevende i bestillingsprosessen. Det skal man aldri behøve å føle på, – det er jo nettopp derfor vi er her, for å være en god samarbeidspartner på veien fram til drømmetrappa er i hus.
