Det er snart 70 år siden brødrene Arne og Eivind Hestnæs startet sitt eget snekkerverksted i et gammelt, utrangert hønsehus på Espa. I 1960 valgte de å spesialisere seg på innvendige trapper, og dermed var en av Norges første rendyrkede trappefabrikker en realitet. Siden 1995 er det familien Johnsen som har løftet den tradisjonsrike virksomheten til nye høyder.
-Med unntak av noen få temmelig dramatiske tilbakeslag, har det vært en nærmest sammenhengende opptur, sier Åge Johnsen, som har arbeidet hos Hestnæs Trappefabrikk hele sitt yrkesaktive liv, og som kjøpte hele virksomheten i 1995.
I dag er han pensjonert, men fortsatt aktiv medeier og han tar gjerne i et tak i fabrikken når det er behov for det.
-Nå har jeg vel blitt en slags vaktmester og altmuligmann, ler veteranen, som gjerne forteller historier fra begivenhetsrike år.
Gammelt håndverk
Det er snart syv tiårs utvikling og noen kilometer mellom det gamle hønsehuset der eventyret startet og det moderne fabrikkbygget der Hestnæs Trappefabrikk holder til i dag.
-På den tida var trappene rent håndarbeid. Alle trapper ble konstruert med passer og linjal, og tegnet i full størrelse på gråpapir. Dette går på data i dag, og det er vel et fåtall av dagens trappesnekkere som kan konstruere ei trapp for hånd. Snekkerverkstedet hadde lav takhøyde, det var sagflis på gulvene og det var svært enkelt utstyr. Der vi i dag bruker store, digitale maskiner, var det på den tida gammeldagse høvelbenker og noen svært enkle maskiner som preget lokalet. Over høvelbenkene lå det emner som skulle brukes til buede svingstykker. Disse ble møysommelig skåret ut, og omgjort til fine runde svinger. Slike svinger som vi fremdeles finner i en del gamle hus i Norge, sier Åge Johnsen.
Datteren Randi, som er mer eller mindre oppvokst i fabrikken, og som i dag er medeier og økonomiansvarlig, forteller at de fremdeles er opptatt av å holde de gamle håndverkstradisjonene i hevd.
-De fleste nye trapper har rette hjørner der de svinger, og buede svingstykker selger vi nærmest som en luksusvare til mer herskapelige hus. Det er ikke alle trappefabrikker som tilbyr dette i sitt sortiment, og vi er stolte av å kunne levere et så flott møbel som det virkelig ligger ekte håndverk bak.
Fra syv til 22 ansatte
Åge Johnsen var en temmelig skoletrøtt tenåring da han begynte på trappefabrikken i 1966. Da var han en av syv ansatte. I dag har de 22 mennesker på lønningslista.
-Vi har vokst jevnt og trutt hele tiden. Med unntak av noen få år etter bank- og finanskrisa på slutten av 80-tallet, en kort periode etter storbrannen i 2002 og Corona-året 2020, må man vel kunne si at vi har hatt en jevnt økende vekst i alle disse årene, forteller Johnsen.
Arne Hestnæs gikk bort i 1973, og enken Reidun tok over med god støtte fra de ansatte. Hun hadde hele regnskapet selv, og drev Hestnæs Trappefabrikk godt igjennom flere tiår. I årene etter bank- og finanskrisa ble det produsert dører, vinduer og kjøkkeninnredninger fordi det på den tiden var lite etterspørsel etter trapper. Under familien Hestnæs’ periode ble fabrikken utbygget i to runder, og maskinparken ble modernisert betraktelig. Dette skjedde i takt med markedets stadig økende krav til finish og spesialtilpassede trapper.
-Da jeg kjøpte fabrikken i 1995, kunne den produsere like fine trapper som vi forventer å finne i nye hus nå i dag, sier Åge Johnsen.
Dramatisk brann
Åge Johnsen gikk straks i gang med å modernisere den tradisjonsrike trappefabrikken. Etter råd fra revisor valgte han å danne aksjeselskap og han fikk bygget ut fabrikken med mer produksjonslokale, nytt utstillingsrom og nye garderober.
I 2002 ble fabrikken utsatt for en dramatisk brann. Johnsen hadde fått installert brannvarsler som ringte hjem til familien dersom det skulle skje noe. Randi og Åges kone Elin var hjemme alene denne novemberkvelden da telefonen ringte.
-Vi var vant til at alarmen varslet litt i tide og utide, men da en nabo ringte og fortalte at det brant, da kastet vi oss i bilen. Da vi kom ned på hovedveien og så det oransje lyset på himmelen, skjønte vi at det var alvor, sier Randi Johnsen.
Fabrikken brant ned til grunnen.
-Vi klarte å holde driften oppe ved å umiddelbart leie lokaler. Noe av produksjonen måtte settes bort til andre fabrikker en periode, sier Åge Johnsen, som i et intervju med avisa Østlendingen kort tid etter betegnet brannen som «en stor tragedie».
«Den nye kontordelen ble tatt i bruk for ett år siden, og hele fabrikkbygningen var nettopp pusset opp utvendig og innvendig. Foreløpig viser beregningene at verdier for minst 10 millioner kroner gikk tapt. Sluttregnskapet vil nok bli enda høyere», sa fabrikkeieren til lokalavisa den gang.
Moderniserer hele tiden
Tidlig i 2004 kunne Hestnæs Trappefabrikk flytte inn i nye lokaler.
-Det gikk som på skinner. Vi slapp å permittere de ansatte, og klarte heldigvis å serve kundene våre også gjennom denne krevende tiden. Det eneste var at vi måtte flytte noen kilometer oppover i åsen. Den gamle tomta lå for nær bebyggelse og jernbanen til at brannetaten tok noen sjanser, forteller Åge Johnsen.
Siden gjenåpningen har fabrikken blitt påbygget to ganger. Maskinparken er moderne, og avansert teknologi sørger for effektiv produksjon. De moderne maskinene sørger for svært god presisjon, men fremdeles er tradisjonelt håndverk ryggraden i trappefabrikken på Espa.
-Vi er opptatt av å utvikle oss som bedrift, og tenker fortløpende på mulighetene for modernisering. I tillegg er vi naturligvis opptatt av bærekraft og miljø. Vi er for eksempel miljøtårnbedrift. Faktisk var vi første trevarebedrift i Hedmark med denne sertifiseringen, sier Randi Johnsen.
-Ellers har vi nå rundet av 2022, som har vært et helt ekstraordinært år. Vi er så heldige å få være leverandør til en rekke hytteprodusenter, og hyttesalget under koronapandemien har sørget for en skikkelig god periode for oss. Vi kan se tilbake på en omsetning dette året som vi aldri har hatt maken til. Årsaken til at vi har klart å levere så godt er at vi har helt enestående ansatte med en ansvarsfølelse og et pågangsmot som vi er utrolig stolte av.
